torsdag 30. juli 2009

Dolomittene


Ja no er vi vel heime att. Og eg må sei det var eit lite antiklimaks. Dårligt vær og ein hage som ser ut som eit takras. Men det er ein annen historie.

Etter å ha kjørt av og på motorveien i Slovenia x antall ganger og omdiriger tomtomen nokre ganger, suste vi inn i Italia. Desse kjempeflotte innretningene funker ikkje når avkjørslene er stengte. Vi fikk då.sjå livet på landsbygda Og ganske mange motorveikontrollposter.
Det er også lurt å sjekke om det er fleire plasser med samme navn.
Etter å ha sitt den Italienske lansbygda på svært nært hold forkynte ho der dama 'ankomst' på ein grusvei bak ein lansby ved foten av dolomittene. Då oppdaga vi att det var ei lang remse med Cortina, og vi fikk slått inn rett til slutt. Dette førte oss på veier vi sikkert ikkje hadde kjørt ellers og det var jo ei oppleving. Ved ein annledning kjørde vi praktisk talt gjennom ein maisåker. Men eg såg eit kirkespir gjennom desse høge plantene så vi anntok det var ein utgang.
Har desverre ikkje så mangen bilder derfå og dei sparer eg til hjemmesida. Men bilde over er frå ein stopp oppi fjella. Ikkje spørr meg kor.
Om du studerer bildet så ser du veien og tunellene oppe i fjellsida, og der kjørte vi.


Etter ein lang dags kjøring var vi på ca 1400 m ved ein ganske flott Campingplass. Og vi beslutta å ta kveld. Denne plassen var så flott at vi valgte å bli her ein ekstra dag.


Dolomittene var allerede eit skue. Og det var masse blomster i skogen like ved vogna vår. Vi rusla gjennom denne skogen ned til nermeste landsby. Ca 2 km.


Her eit hus der nede. Alt er høgt her oppe i fjella.

Trur bortimot alle leiger ut. Og det var eit skitrekk rundt kvar ein sving.

Å komunisere med Italienere er ikkje enkelt når ein ikkje snakker tysk. Men vi fikk tilslutt formidla at vi var usikre på veien til Cortina. Hadde fått fortalt at der var ein vei med for lav tunell. Når kampingplasseigaren endelig forsto oss, viste han oss eit flott bilde over heile tyrol og forklarte at om vi kjørte den eine veien ville vi havne på 2300 over havet. Panorama sa han.
Så vi valgte den veien. Og her er vi på vei. Det ligg mange slike landsbyer oppe i fjellene.

Her nærmer vi oss toppen. Desse lyse fjellformasjonene er ganske flotte.

Og her er vi på toppen. Samme fjelltopp frå ein annen vinkel.

Her har eg retta kameraet mot den veien vi skal kjøre

Samme her. Cortina ligg langt nedi der bak fjellene på ca 1400 m.

Fjella er virkelig flotte her. Ein annen gang skal vi ta beina fatt i desse fjella har vi bestemt.

Cortina frå bilvinduet.
Vi valgte å ikkje stoppe her då vi igrunnen synest vi hadde fått sitt ganske mykje av desse staselige fjella. Og turen gikk videre mot Østerike gjennom Brennerpasset og videre til Tyskland.
Vi tok nokre dager i Sverige - Trelleborg Før vi sette nasa heim att. Der var det også flott men det var litt for ruske til å bade på den flotte badestranda der. Så det blei småbyliv i stadenfor.
Sykkelen har vore sentral og viktig på heile turen.
Og at gubben reiste ifrå lommeboka på do i ein restaurang langs motorveien i Tyskland snakker vi ikkje om. Det er ein heil liten historie.

lørdag 18. juli 2009

Bobilturister i Kroatia


Det er vell på tide med nokre ord her. Vi er på ferie med Bobilen. Og målet var Kroatia. No har vi vore her i 1 veke og vi stortrives.
Men først nokre bilder frå turen nedover.
Vi reiste via Sverige - Trelleborg til Tyskland - Sassnitz (eller noko sånt). Tyskland er herved døypt til dei evige motorveiers land. Og dei Østtyske gamle betongveiene var ein på kjenning å kjøre på. Synest aldri det landet tok lutt. Vi overnatta på eit truckstopp ved ein bensinstasjon og suste videre neste morgen.


Neste overnatting var i Østereike og det var på samme måte. Dagen etterpå hadde vi ikkje kjørt langt før vi havna i kø. Den varte i 3 timer og det var bare den første av 3 køer den dagen.



Men når det løsna gikk det unna. Slik bygger dei veier der i Østerike. Burde ikkje være så ulikt utgangspunktet i Norge.
Der er himla langt ned bare for å ha nevnt det.

Etter å ha stått i kø for å komme inn i Slovenia var det Atter ein kø for å komme inn i Croatia.
Her står vi i kø og vi får her den første følinga med kva vi skal til. Temperaturen har steget betrakteligt.
På kvelden annkom vi Bi Village like ved Pula som vi tilfeldigt valgte å bu på. Det er eit feriesenter/campingplass med alt ein måtte formå. Men alikevell ein av dei vistnok mindre. Eg synest den er enorm.
Her bur vi blant dansker, italienere, tyskere og mange andre nasjonaliteter. Ikkje så mange nordmenn.


Her er madammen havna i havet. Og det er deiligt.


Og her er gubben i Fazena det nærmeste sentrummet. Her har vi fortært diverse deilige måltider. Og eg med min gluten og melkeallergi har fått fortreffelig mat.



Vi har også besåkt Pula. Det var ein varm dag. 35 grader. Men ikkje den varmeste. I natt var det uutholdeligt. Og i dagtidligt kom det vind og regn. Eg går og huttrer men eg tipper det er godt over 20 grader.



Det kjem meir ein annen gang no nører gubben opp grillen. Og eg skal hakke salat av dei deiligste råvarer.
Men eg kan sei så mykje at vi bryt nok opp ein av dei første dagene for å dra til Dolomittene.