tirsdag 17. mars 2009

Ein trofast følgesvenn er gått bort.


Ho fikk noko som ligna eit drypp like etter middag i går.
Augene virra rundt i hode på henne og ho spydde over alt. Klarde ikkje å gå skikkeligt og eg hadde eit svare strev med å få henne inn på vaskerommet. Ho gikk over ende mange ganger.
Ho enda sine dager der nokre timer seinere då dyrlegen sette eit par sprøyter på henne.
Det var frykteligt å sjå henne slik.

Ho har vore med oss i godt over 13 og eit halvt år. Og det er grenselaust tom i huset i dag.
Eg trur ikkje eg orker å gå over åsen med det første, det blir så einsomt.

Eg trur aldri eg har møtt ein snillere hund, ho har aldri vist tegn på agrsevitet mot nokon eller noke. Ho hadde ingen problemer med å lese oss, og det var som om ho snakka til oss når det var noko ho ville. Det var aldri broblem med å forstå henne.


Trøsta no er at ho hadde eit godt liv. Ho har aldri stått i band. Men ho gikk aldri nokon vei. Om vi glemte henne ute hylte ho på døra. Og ho var heile nabolaget kjæledegge.

Kvil i fred Sjaron.

14 kommentarer:

hildeG sa...

Så trist å lese. Vi mistet vår kjære Bertil for over et år siden, men det er tomt etter ham ennå. Bra hun i det minste slapp å ha det vondt lenge.

Rita Hogefeld sa...

Huff, så leit.

Det blir fryktelig tomt i huset etter at de blir borte, ja.....

IngunnBW sa...

Uff, så veldig trist. Jeg føler så med deg. Fikk tårer i øynene mens jeg leste, jeg vet hvor fryktelig tungt det må være. Det er ulempen ved å ha dyr, den dagen kommer garantert da de forlater oss. Man blir jo så inderlig glad i de gode vennene og familiemedlemmene dyrene våre er.

Anonym sa...

Vet akkurat hvordan du har det nå. Opplevde det samme med vår forrige hund Zita.
Sender deg en stor trøsteklem.

Villrose sa...

Uff, så trist. Gruer meg til det som er den tyngste siden med å knytte seg til et dyr som blir en trofast venn.

Miamaria sa...

Åh, dette var fryktelig trist, kondolerer. Stor klem!

Mariann sa...

Så trist. Men det høres i allefall ut som hun har hatt et fritt og godt hundeliv.

Torill sa...

Uff,så trist!Føler med deg.Vi har to hunder,å jeg gruer for den dagen de forlater oss.De er jo fullverdige familemedlemmer.Så jeg forstår deg veldig godt....

Linnemi sa...

Så leit, Anne.
Å ha hund er tusen gleder og få plager, og de blir en del av familien og livet. Når de forlater oss er det bare forferdelig trist.
Jeg har selv to hunder på hhv snart 12 og 9, spreke og flotte, men jeg vet at tiden for at eldstemann kan forlate oss nærmer seg, selv om jeg nekter å forholde meg til det.
Hunder er glade når de ser deg, selv om det bare er fem minutter siden sist, - de er trofast mot deg og de nærmest tilber deg, - de kryper rett under huden og inn i hjerteroten.
Godt at hun slapp å lide. Ta turen opp over åsen, Anne, og gråt henne ut. *klem*

Marit sa...

Så trist og leit da, Anne! Jeg var jo så heldig å få hilse på henne i fjor sommer. Det var absolutt en koselig hund. Jeg har hatt hund selv, og vet hvor vondt der er og hvor tomt det blir etterpå når de er borte. Skaff deg et nytt husdyr snarest er mitt råd. Da går sorgen fortere over. Stor trøsteklem herfra.

Mari sa...

Huff så triste greier :( Det er kjempevondt å miste en som en er glad i. Føler så med deg Anne. Hadde en kattunge som blei påkjørt før jul for to år siden og jeg har aldri hatt så kjærlighetssorg som da. Det var så tomt og stille etterpå.

Selv om det kan høres brutalt ut så er jeg enig med Iris at det hjelpe å få et husdyr til. Den er ikke en erstatning for den som en savner og som er borte, men en trøst og gledesspreder.

Trøsteklem fra meg også!

Harryford sa...

Dyrekjær om jeg er føler jeg med deg Anne! Det blir så inderlig tomt etterpå!
En synes en hører de i huset i lange tider etter de har gått bort, at de kommer etter en, at de er på døra osv!

Tror jeg er enig med de andre her, at en ikke skal vente for lenge med å få en ny en i huset! En ny å bli kjent med! Aldri lik, men med en annen "personlighet" - som det er gøy å bli kjent med!

vig sa...

Dette var trist å lese. Føler med dere.

Ingrid E 's hage 630 moh sa...

Dette var virkelig trist å lese, Anne. Føler veldig med deg. Selv om vi aldri har hatt hund, har min mor og far hatt. Laska var min gode turkamerat i mange år, og det var veldig trist da hun måtte avlives for noen år siden pga kreft.
klem fra meg.